De to gode vennene får tre nye (!)

I dag har vi sett Jesus.

Han satt utenfor Varteks & Više sammen med vennene sine. Det gikk i kveldsmat i det fine aftenslyset. Kanskje var det noe med det spesielle kroatiske pålegget de hadde på maten, for mange mennesker stoppet opp for å se på dem og ta bilder. Det gjorde vi også. Vi følte oss «in» som man sier på nynorsk.

Forøvrig har vi spist pizza med speilegg i dag. Great success! Martine ser her ytterst fornøyd ut.

Inni seg tenker hun: «Mmmm, når jeg kommer hjem til kjekkasen med det røde håret skal jeg steike speilegg på pizzaen hver eneste dag!»

Den herlige retten kostet bare 35 kuna! Kuna er kroatisk for «nesten det samme som kroner», og vi syns derfor vi hadde gjort et kjempekupp da vi stappmette rullet ut fra restauranten i retning Zagrebačka katedrala.

Den ser sånn ut.

Etter litt om og men kom vi fram til, som de kunstkjennerne vi nå en gang er, at katedralen er en blanding av gotisk og renessanse. Dersom noen vil argumentere på det, avslår vi det glatt. Inne i katedralen var det så fint at vi ikke turte å ta bilder. Særlig fordi det akkurat hadde vært gudstjeneste der. Men det var faktisk så flott at vi vil anbefale folk et besøk!

Da vi kom på utsiden igjen, fikk vi oss en venn i den milde kveldssola. Hun heter Fiffi og er nonne.

(Fiffi er hun i midten.)

På bildet kan det til forveksling se ut som om Fiffi er venner med noen andre enn oss, men det er ikke sant.

Forresten har vi fått en venn til i dag! Han er journalist, og vi kontaktet ham på måfå fra Norge fordi han var en av få som var så hipp at han hadde facebook. High five, Mr. B!

I dag testet vi ut telefonnummeret vi hadde lurt ham til å oppgi, og til vår store forskrekkelse tok han telefonen og ga oss til og med en ny telefondate i morgon den dag! Han skulle nemlig «broadcaste from the government» om få strakser, så han måtte løpe.

Dermed løp vi også. Ikke bokstavelig talt. Det hadde vært litt for slitsomt  etter en halv dag med researcharbeid. Puh. Men vi løp i hjertene våre. Helt til pizzarestauranten faktisk. Og da vi kom inn og satte oss ved bordet, kikket vi tilfeldigvis opp på flatskjermen som hang på veggen med live nyhetssending, og hvem tror du ikke sto i staselig dress og pratet inn i mikrofonen? Vår venn, Mr. B! Da følte vi oss som ordentlige «insiders», som de sier i Trøndelag, og vi smilte bredt idet vi sank sultne og lykkelige ned ved bordet.

—–

DAGENS SITAT:

– Åååååh, så hund du lukter!

Martine om en søt golden retriever som luktet som pesten.